WORLD CHALLENGE INC.
Mine Kjære:
GUD VELSIGNE DEG OG BEVARE DEG I SIN KJÆRLIGHET!
I mitt siste nyhetsbrev ba jeg leserne om å sende vitnesbyrd om hvordan Gud hadde befridd dem fra ulykker og lidelser. Gwen og jeg har lest hvert eneste vitnesbyrd, og vi har blitt dypt berørt av det vi har lest. Slike utrolige, dype lidelser - og allikevel, slik vidunderlig styrke og hjelp fra Herren.
Vi kan ikke bruke alle disse vitnesbyrdene i min bok om de helliges lidelser, men vi er i ferd med å velge ut en del av dem som vi skal bruke. Resten håper jeg å bruke som illustrasjoner i kommende budskap. Mange mennesker kommer til å bli oppmuntret av disse erfaringene fra det virkelige liv.
Vi vil ønske velkommen våre nye lesere av World Challenge Pulpit Series. De fleste har blitt satt på vår mailingliste av venner. Noen reagerer med å spørre: "Hvem er David Wilkerson og hva er Times Square Church?" For å svare kort av hensyn til de nye leserne: Vi startet for førti år siden i New York Citys gater, hvor vi arbeidet med gjenger, narkomane og alkoholikere. Ut av den tjenesten ble World Challenge født, et internatopplegg for folk med livskontrollerende avhengighetsproblemer. Det er nå over 300 av disse inntakssenterne over hele verden, som tilbyr hjelp til mengder av rusmisbrukere og hjemløse. Etter førti år driver vi fortsatt tjeneste blant de hjemløse og rusavhengige.
Vi ble også ledet av Ånden til å etablere en kirke i hjertet av Times Square. Denne uavhengige menigheten er nå fjorten år gammel og har nesten 8.000 som kaller det sitt åndelige hjem. Omkring 103 nasjonaliteter tilber sammen i kjærlighet på dette stedet.
Vi har hjem for rusavhengige kvinner, i tillegg til for mishandlede og hjemløse kvinner og deres barn. Vi støtter fire rehabiliteringssentre for narkomane menn. Vi har et matvareprogram for gatens folk og klær til de trengende. Vi støtter matvareprogrammer for barn rundt hele verden, i tillegg til å opprettholde hjem for foreldreløse barn.
Vi gjør alt dette i stillhet, uten fanfarer eller kunngjøringer. Og vi tigger eller presser aldri noen for penger. Allikevel er vi gjeldfrie, og våre enorme behov blir sørget for hver uke ved tro og bønn alene. Æren til Gud!
Jeg har fått spørsmålet: "Hvordan støtter du alle disse foretak og tjenester til de trengende uten støtte fra det offentlige?" Mitt svar: Vi ber og faster, og vi stoler på at Gud holder sitt ord. Dersom vi gjør hans arbeid på hans måte, så har han lovet å røre ved dem som er i stand til å gi. Og det er alltid akkurat nok, akkurat i tide.
I Kristi kjærlighet.
Hans tjener,
DAVID WILKERSON
DW:bbm:3.12.01
P.S. Du kan nå finne oss på Internett på: http://www.worldchallenge.org. Og du kan nå bestille litteratur både på vår webside og gjennom: literature@worldchallenge.org
WORLD CHALLENGE INC. | P. O. Box 260 | Lindale, Texas 75771 | USA
Tel: 903.963.8626 | Fax: 903-963-5601 | E-Mail: Texas@WorldChallenge.org
Etter at Jesus fremførte bergprekenen satt hans tilhørere i ærefrykt. Skriften sier: "Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde." (Matt 7:28-29). Det greske ordet for autoritet i dette verset betyr "med herredømme, kraft, frihet; som en som har kontrollen." Jesu' tilhørere sa i hovedsak: "Denne mannen taler som om han vet hva han taler om."
Legg merke til at dette verset ikke sier at Kristus talte "med autoritet," men snarere "som en som hadde myndighet." Det er en ting å tale med det som vi tror er autoritet - med en høy, voldsom stemme, tilsynelatende med full kontroll. Men i Guds rike er autoritet noe helt annerledes. Det er noe du har, ikke bare noe du ganske enkelt taler.
Myndigheten som Jesus utøvde rystet hele det religiøse systemet. Jødiske ledere fortsatte å komme til ham og krevde å få vite hvor han hadde fått sin autoritet: "Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt?" (21:23). Jesus svarte dem rett ut: "Det vil jeg ikke si dere." (se 21:24-27). Vår Herre visste at han ikke måtte svare overfor djevelen hvor han hadde fått sin åndelige autoritet fra.
Kristus hadde ikke bare denne myndigheten på prekestolen, men også over alle sataniske makter. Da han gikk inn i en synagoge i Kapernaum ble han tilsnakket av en mann som var besatt av en demonisk ånd. Ånden ropte ut: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss." (Mark 1:24).
Jeg tror at denne demonens utrop avslører noen av Satans primære strategier mot kirken. Da den onde ånden spurte Jesus: "Hva har vi med deg å gjøre?", sa han egentlig: "Denne saken har ikke noe med deg å gjøre. Den står mellom meg og en død kirke her i Kapernaum. Ingen har brydd seg om denne mannen så langt. Han har vært i denne tilstanden i mange år, og pastorene har valgt å leve med det. Vi har et koselig opplegg her Jesus. Det er ikke din sak. Hvorfor lar du oss ikke være i fred?" Kort sagt, Satan utfordret Kristi autoritet.
Nå visste Jesus at det denne synagogen trengte ikke var en ny preken eller en ny fortolkning av loven. Den trengte ikke noe "hvordan-få-det-til" seminar eller et nytt spennende program. Den trengte en person med autoritet - noen som kunne jage djevelen ut av deres midte, og rense både den besatte mannen og den kraftløse kirken.
Kristus brukte sin myndighet til å gjøre nettopp det. Skriften sier: "Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham!" (Mark 1:25). I moderne språk sa Jesus: "Hold kjeft djevel, og kom deg ut herfra!" Og Satan fløy: "Og den urene ånd ... fór ut av ham." (1:26). Enda en gang undret folket seg og sa: " ... Hva er dette? ... Med myndighet befaler han til og med de onde ånder, og de adlyder ham." (1:27).
Dersom Jesu Kristi kirke noensinne har trengt hans kraft og autoritet, så er det nå. Etter min oppfatning eier kristne i dag veldig lite åndelig autoritet, enten det er på prekestolen eller i kirkebenkene. Som et resultat går Satan regelmessig inn i Guds hus og ødelegger det uten motstand.
Guds folk var i en lignende tilstand da Jesus begynte sin tjeneste på jorden. Menigheten var full av forkrøplede, nedtrykte, demonplagede folk. Onde ånder blindet folks øyne, lukket deres ører, forkrøplet deres lemmer, slo dem med spedalskhet. Disse åndene besatte til og med barn, kastet dem i vannet og forsøkte å drukne dem.
Så du kan spørre, hvor var hyrdene til disse plagede skarene? Ifølge Jesus, så var de opptatt med å røve enker og stjele fra sine gamle foreldre. Disse mennene var sjarlataner, som ble rike på de fattiges bekostning og ikke viste noen barmhjertighet mot enker og foreldreløse. De var hyklere, horkarler, med øynene fulle av begjær. Kristus kalt dem hvitkalkede graver, full av dødningeben. Han pekte rett på dem og sa: "Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?" (Matt 23:33).
På samme vis er menigheten i dag fylt med sårede, forvitrede, djevle-plagede mennesker. Hvorfor? Vi har veldig lite åndelig autoritet til å utfordre Satans invasjon. Djevelen har allerede ført sine falske Kristuser inn i Guds hus - gudløse, sensuelle forkynnere som taler som lysets engler, akkurat som profetert. Disse mennene forvandler sine kirker til behagelige "føle-deg-vel" soner, hvor synd aldri blir nevnt og folks samvittigheter blir bedøvd.
Satan har til og med ført sin egen musikk inn i Guds hus. Noen menigheter sponser nå demonisk inspirerte punk-rock konserter. Kristne tenåringer flokker seg omkring disse tilstelningene, hvor de "stuper" fra scenen ut i massen med tenåringer og kliner sine kropper inntil hverandre. Og alt gjør de med velsignelse fra sine pastorer.
La meg spørre deg: før Jesus kom på arenaen, til hvem vendte djevle-plagede mennesker seg? Tross alt så var disse mennene religiøse jøder, Guds utvalgte. Hvor gikk de spedalske for å få hjelp? Hvem søkte faren da hans demonbesatte sønn kastet seg i ilden? Hvor gikk kvinnen som drev hor? Til hvilken menighet, hvilken prest?
Tenk nå på alle de desperate foreldrene som sitter stille i kirkene, og sørger over sønner og døtre som har blitt narkomane, alkoholikere, gravide utenfor ekteskapet. Hva er det disse foreldrene søker i en kirke? Ønsker de underholdning, moro, ti minutters miniprekener? Nei. De trenger noen med åndelig autoritet som kan gi dem et håpets ord!
Tenk på alle de kristne ekteparene som er på randen av skilsmisse. Deres verden faller sammen. Deres barn er forvirret. Hva er det disse menneskene er på jakt etter i Guds hus? En morsom sketsj? Et "føl-deg-bra" budskap som forteller dem at de har det O.K? Nei. De trenger åndelig autoritet, utfrielse, kraft til å utholde sin problemer.
Når økonomien knekker sammen og arbeidsplasser går tapt, når regningene hoper seg opp, hva vil folk trenge da? Å være en del av en raskt voksende Mega-kirke? Å høre et budskap om hvordan du skal nyte fritiden din? Nei. Alle trenger de svar. De trenger noen med myndighet som kan tolke det som skjer rundt dem, noen som kan tyde tiden. Og de trenger et ord fra himmelen for å bevare sine hjerter og tanker i Guds fred.
Akkurat nå reiser Gud opp
et hellig folk
som har åndelig autoritet.
Satan går alltid til strid mot dem som sørger og ber over tilstanden i Guds hus. Hans mål er å bevare tingene akkurat slik som de er. Så han forteller Guds bedende tjenere det samme som han fortalte Jesus: "Disse folkene er fornøyd ned dette hyggelige opplegget. Så hva har du med det å gjøre? Hvorfor ta på deg denne kompromitterende situasjonen som ditt personlige prosjekt? Dette er ikke din kamp. Du burde be over dine egne problemer og behov. La oss være. Gå av sted og tilbe Gud. Kos deg."
Men de som eier åndelig autoritet vil ikke la seg skremme. De vet at den frafalne kirke er en sak som angår Gud. Og de nekter å stå og se på når djevelen kommer inn og tar over. Vi våger ikke å tillate Satan å røve, bedra og stjele fra hans folk slik han finner det for godt.
Jeg så nylig på en videokassett fra et kristent møte hvor folk lo vilt og laget dyrelyder. Hva gjorde pastoren? Han prøvde å være enda mer høyrøstet - å "rope i hjel" de forstyrrende åndene fra sin forsamling. Kan du se for deg Jesus reagere på en slik måte? Kan du se ham for deg prøve å skrike ut en preken over larmen av slike rop? Nei. Jesus så hva som trengtes, og han tok autoritet over enhver situasjon.
Jeg tror at kirken i dag er i en veldig krise på grunn av dens mangel på åndelig autoritet. Jeg mottar jevnlig telefoner fra pastorer og foreldre som har panikk på grunn av sine barn. De bønnfaller: "Jeg har nettopp oppdaget at mitt barn er narkoman. Jeg har prøvd å få ham til å legge seg inn på et rehabiliteringshjem slik som Teen Challenge, men han nekter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre."
Mitt hjerte strekker seg ut til disse foreldrene. De har knuste hjerter, og prøver desperat å finne sann åndelig autoritet som vil føre til sann hjelp. Allikevel må jeg undres: hvor er den åndelige autoriteten i deres hjem? Etter min mening tror mange slike foreldre at de er hjelpeløse når de egentlig ikke er det. Noen i familien må ha makt til å drive djevelen ut - ut av deres barn, og ut av deres hjem. Jeg sier til alle lidende foreldre: du må gripe fatt i din åndelige autoritet på egen hånd. Selv om ditt barn skriker høyere enn deg, så kan du fremdeles finne kraft i ditt lønnkammer.
Du kan protestere: "Men jeg er ikke Jesus! Han kom til jorden med guddommelig myndighet. Faktum er at Jesus, selv om han var Gud i kjød, sto overfor djevelen som et menneske, et Åndsutrustet menneske. Han seiret ikke over Satan på noen annen slagmark. På samme vis nærmet Satan seg Kristus som et menneske, selv om han visste at han var Guds Sønn. Demonene erkjente såpass, da de sa: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret?" (Mark. 1:24). De henvendte seg til Jesus som et menneske, født i en bestemt by i Israel. Men, selv om Kristus var et menneske av kjøtt og blod, så utøvde han full åndelig autoritet over enhver demonisk makt.
Du kan også tenke: "Dersom jeg bare hadde denne slags makt over fienden. Men jeg besitter ikke den autoritet som får Satan til å fly." Men det er ikke sant. Jesu' disipler hadde denne kraften: "Og han kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager." (Matt. 10:1). "Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10:19).
Apostelen Peter var av kjøtt og blod, akkurat som resten av oss. Allikevel utøvde han åndelig autoritet over djevelen. Han sa til den lamme mannen ved tempelporten: "I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!" (Apg. 3:6), og mannen ble helbredet. De religiøse lederne på den tiden gjenkjente denne myndigheten i Peter. De spurte ham: "Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?" (Apg. 4:7).
Ingen steder antyder Bibelen at den samme kraften ikke er for oss i dag. Når sa Herren noen gang til sin menighet: "Jeg har hjulpet dere så langt. Nå er dere på egen hånd"? Hvilken Gud ville utruste sitt folk med kraft i ødemarken når de trengte det - utruste Israels konger, profeter som Elias, folkemengden på pinsedag - og så holde den igjen for sin kirke i de siste dager, når vi trenger den mer enn noen generasjon før oss?
I følge skriften så har Satans makt økt i vår tid: "For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp. 12:12). Hvorfor ville Gud tillate Satan å angripe en svak, kraftløs kirke som ikke har noe forsvar? Hans folk har aldri mistet adgangen til hans guddommelige kraft.
Dessverre har en del kristne en forvrengt oppfatning av åndelig autoritet. Det er spesielt tilfelle i karismatiske kretser. Jeg vet om en serie "kraft" konferanser, hvor predikanter legger hendene på folk for å utruste dem med en salvelse av åndelig autoritet. Men når disse som har mottatt kraften drar hjem igjen, svikter deres forsøk mot djevelen på det mest ynkelige. De ender opp med å stille de samme spørsmålene som disiplene stilte Jesus: "Hvorfor kunne vi ikke kaste ut disse åndene?"
Du kan ikke oppnå overnaturlig kraft bare ved at noen legger hendene på deg. Det er ikke en gave. Det er en livsstil, en vandring med Jesus. Og ikke alle som ber om en slik autoritet vil plutselig bli forvandlet til en åndelig kraftstasjon. Faktum er at Gud bare betror sin guddommelige kraft til det som Peter kaller "hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse ..." (1.Pet. 3:4).
Paulus henviser også til et indre menneske (se Rom. 7:22), og sier at "selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2.Kor. 4:16). Det er virkelig to slike "jeg" i hver og en av oss. Det er et ytre menneske og et indre, skjult menneske. Det ytre mennesket er alltid i utfoldelse fremfor andre. Men det skjulte menneske er bare kjent av Gud. Dette indre menneske gjør seg ikke selv bemerket. Han bor der hvor ingen andre kan se det verk som skjer i ham. Og den Hellige Ånd er stadig i virksomhet i ham, styrker og forbereder ham til å motta sann åndelig autoritet.
Peter illustrerer denne dobbelheten ved å gi oss et eksempel på en viss kvinne. Denne kvinnen er pyntet med stas, har siste hårmote og all slags smykker, ringer, armbånd og lenker. Hun er et levende, pulserende eksempel på kjød som appellerer til kjød.
Det er tydelig at Peter her taler om den frafalne kirke. Denne kirken opererer i kjødet, og baserer alt på ytre utseende. Den har ingen indre hellighet og derfor ingen sann myndighet. Tragisk nok så blir mange kristne tiltrukket av denne type menigheter. De er imponert over fengende gudstjenester som ikke inneholder noe av Guds sanne herlighet.
Vær så snill og ikke misforstå: Peter ber ikke alle kristne kvinner om på kaste sine sminkeskrin. Tvert imot så sier han: "Dersom du ønsker å vandre i åndelig autoritet, så slutt å imponere andre med dine handlinger. Fokuser i stedet på det indre menneske. Det er den eneste måten å oppnå Kristi autoritet på."
1. Hjertets skjulte menneske faster og ber.
Da disiplene var hjelpeløse mot fienden, fortalte Jesus dem at makt over Satan bare kom gjennom bønn og faste. Hvorfor er det slik? Jeg tror det fordi Herren ønsker tid til å arbeide med vårt indre menneske. Han vil at vårt hjerte skal være helt og fullt innstilt på ham. Vi kan ganske enkelt ikke oppnå noen autoritet uten å ha regelmessig og hyppig samfunn med ham.
Hvordan kan vi forvente å jage Satan ut av våre kirker, våre hjem, våre plagede barn, dersom vi ikke ber? Hvordan kan foreldre forvente at Gud skal utruste dem med åndelig kraft når de krangler og slåss og baktaler foran sine barn? Hvordan kan de forvente å eie autoritet når de går ut for å drikke, og så flyr i flint når de får vite at barna deres røyker hasj?
Jesus kunne frimodig si: "For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg." (Joh. 14:30). Dersom du ikke kan si dette, så vil du forbli kraftløs. Og Satan vil løpe tøylesløst gjennom våre hjem.
Peter gir oss nøkkelen til åndelig autoritet når han skriver: "Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel." (1.Pet. 3:1). Jeg tror Peter taler om Kristi brud. Og bildet her er av en hustru som besitter sann åndelig autoritet.
Denne kvinnen underordner seg sin ektemann fordi Bibelen befaler det. Og fordi hun tillater seg selv å bli ledet av Guds ord, så vil hennes skjulte menneske bli likedannet med hans guddommelige bilde. Peter konkluderer med at en slik kvinne ikke trenger å irettesette, skvaldre eller preke til sin ektemann. Hun vil være i stand til å vinne ham for Kristus uten å si et eneste ord. Hvordan? Hennes vitnesbyrd er i stillhetens talekunst og kraften i hennes gudfryktige vandring.
Denne kvinnens ektemann kan være ubehagelig og dominerende. Hun må bite i seg gang på gang. Men fordi hun er underlagt Gud ord, og deretter sin ektemann - så vinner hun åndelig autoritet dag for dag. En mektig kraft blir utløst i henne som øker hennes autoritet over fiendens grep på hennes ektemann.
Så kan det være at denne kvinnens nabo også er en troende. Hun ber også ivrig og flittig for sin ufrelste ektemann. Men i stedet for å stole på vitnesbyrdet i sin egen gudfryktige livsførsel, så tanner hun på sin ektemann. Hun siterer skriftsteder for ham, tigger ham om å gå i kirken og krangler med ham. Trist som det er, men denne kvinnen er kraftløs. Hun har allerede mistet all åndelig autoritet, fordi hun har stjålet ledelsen i hjemmet fra sin ektemann.
Jeg sier til alle slike kvinner: Ikke prøv å vitne for din ektemann. Og ikke prøv å holde bønnemøter i ditt hjem. Dersom du ikke er underordnet din ektefelle, så har du ikke kraft til å utfri noen. Du har forspilt all åndelig autoritet, fordi du ikke lenger er under Guds ords ledelse.
Enslige, har dere underordnet dere gudfryktige hyrders lederskap i deres liv? Og dere pastorer - er dere underordnet Guds ord, og til de åndelige eldste rundt dere? Jeg sier dere, ingen person kan ha autoritet før han eller hun er under autoritet. Åndelig autoritet kommer til bruden bare når hun vandrer i lydighet til Guds ord.
2. Autoritet og makt antyder kraft,
noe vi forestiller oss som
høyrøstet og tordnende.
De fleste av oss sammenligner kraft med noe synlig, prangende, rystende. Men dette er ikke sant når det gjelder åndelig autoritet. Peter sier at Gud betror åndelig autoritet til hjertets skjulte menneske på grunn av visse karakterprydelser: " ... hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse - en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud." (1Pet 3:4).
Den greske setningen her betyr "uforderveligheten til en saktmodig og stille ånd." En slik ånd er immun mot forfall, uten noen som helst fordervelse. Og den er av stor verdi i Herrens øyne. Vi finner det samme greske uttrykket brukt i Mark. 14:3, da en kvinne brøt i stykker en alabastkrukke med salve og tømte den over Jesu' hode. Denne salven ble også kalt "veldig kostbar." Sagt ganske enkelt, karakterprydelsen som Peter beskriver har en guddommelig duft. Og den er laget av et uforgjengelig materiale.
Denne spesielle karakterprydelsen - en mild og stille ånd - er kilden til all åndelig autoritet. Men, ikke misforstå: det er ikke noe som kan dyrkes frem i sjelen. Tvert imot er det en kraft fra himmelen som griper fatt i det skjulte menneske, og skaper en ren, ufordervelig ånd av ydmykhet og stillhet. Videre er ikke denne karakterprydelsen bare for kvinner. Peter legger til: "... også dere ektemenn ... " (1.Pet. 3:7), og "ha alle ett sinn" (3:8). Han retter sin undervisning mot hele Kristi legeme.
Det greske ordet som Peter bruker for mild betyr blidhet. Og ordet som brukes for stille betyr sikker, uforstyrret. Peter taler om et hjerte som alltid har fred med sin stilling i Kristus. Et slikt hjerte innehar sann åndelig autoritet.
Selvfølgelig stikker dette i ansiktet på alle sekulære filosofier om makt og autoritet. Verden forteller oss: "Bli sikker på deg selv. Oppnå makt gjennom trusler. Få øyenkontakt, bruk kroppsspråk, stirr andre i senk. Sett dine egne behov først." Vi ser denne holdningen gjenspeilet på CD-omslag av dagens popgrupper. Gruppemedlemmene sender skumle blikk, har truende kroppspositurer og "stikker ansiktet frem." De setter likhetstegn mellom slik opptreden og det å ha autoritet.
Våre holdninger som troende skal være helt forskjellige. Vi streber etter kraft og autoritet i en bestemt hensikt: å få jage Satan på flukt. Vi ønsker å være i stand til å stå opp imot hans angrep på våre liv, våre menigheter, våre familier. Og vi må erkjenne at uten en mild og stille ånd i vårt skjulte menneske, så har vi ingen sann makt.
David skriver: " ... din høyre hånd støtter meg. Din mildhet gjør meg stor." (Sal 18:36). Setningen "gjør meg stor" her betyr "øke min barmhjertighet for andre i rikt mål." David stadfester: "Herre, din mildhet mot meg har økt min egen kapasitet til barmhjertighet."
Tenk over det David sier her. Denne kongen hadde stilt spørsmålstegn ved Guds trofasthet mot Israel. Han hadde begått hor. Han hadde til og med myrdet en mann for å dekke over sin egen synd. Allikevel viste Herren David en utrolig barmhjertighet og tilgivelse.
David var overveldet over hvor mild og kjærlig Gud var mot ham gjennom denne forferdelige perioden. Og nå sa han: "Herren har vært så mild i sin behandling av meg. Hvordan kan jeg noensinne være hard mot noen som går gjennom det jeg har gjennomlevd? Guds nåde mot meg har utvidet mitt hjerte. Nå ønsker jeg å vise mildhet mot andre - mot min ektefelle, mine barn, mot alle."
Du vandrer i åndelig autoritet
i det øyeblikk du mister
all frykt for djevelen.
David erklærte: "Jeg frykter ikke for noe ondt." (se Sal. 23.4). Han taler her om den samme slags stille, uforstyrrede ånd som Peter beskriver. Davids skjulte menneske forble uberørt, uforstyrret i hjertet, uansett hva Satan kastet mot ham. Hvorfor? Han hvilte helt og fullt i Guds trofasthet til å handle på sitt ord.
David var i stand til å si: "Jeg har hatt en åpenbaring av min Faders kjærlighet og tålmodighet mot meg. Derfor vil jeg ikke godta flere løgner fra djevelen. Jeg vet bedre enn å lytte mer til ham, fordi den Hellige Ånd har lært meg opp. La stormer med vanskeligheter komme, la demoner rase, la fiender reise seg på alle sider. La sykdom, ja til og med død stirre meg i ansiktet. Mitt hjerte hviler, fordi jeg vet at alt er i min Faders hender. Og han virker alt til det beste."
I motsetning, så har engstelige kristne ingen autoritet. Alt de kan tenke er: "Hvorfor ville Gud tillate dette å skje? Hva skal jeg gjøre?" Deres liv er fulle av kaos, frykt og klaging, fordi de har forspilt alle ressursene. De har forsømt å gjemme Guds ord i sine hjerter, så de ikke er i stand til å vende seg til det i tider med vanskeligheter.
Den eneste rettferdighet som skremmer Satan bort er troens rettferdighet. "Rettferdighetens verk skal være fred. Og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid." (Jes. 32:17). Du kan ikke stå imot djevelen ganske enkelt fordi du ikke drikker eller bruker stoff lenger. Du kan leve etter en hel katalog av "du skal" og "du skal ikke", men dette er ikke hovedsaken i Guds rettferdighet. Rettferdighet er å tro at det Gud sier er sant, og å betro ditt liv til det. Så enkelt er det.
Du er ikke virkelig rettferdig før du tror på kraften i Jesu blod til å rense din sjel fullkomment. Noen av de mest ivrige vitnene for Kristus jeg kjenner har aldri tillatt seg å oppleve seg selv tilgitt. De er alltid overbevist om at Gud er vred på dem.
Når Jesaja sier at "rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid," så betyr det hebraiske ordet som er brukt for trygghet, tillit. Enkelt sagt, tro på Guds løfte om tilgivelse skaper en urokkelig tillit i oss. Vi kan fremdeles bli sterkt fristet, men vi vet at Jesus er i virksomhet i oss. Og Bibelen sier at han er trofast i å gjøre det mulig for oss å holde ut gjennom alle våre fristelser. (Se 1.Kor. 10:13).
Kort sagt så er åndelig autoritet dette: Jeg vandrer i full tillit til påliteligheten i Guds ord. Jeg gjør det ordet sier, og underordner meg enhver befaling. Og min tro på hans ord til meg fører mitt hjerte til hvile. Satan kan ikke lenger drøye i mitt nærvær. Jeg trenger bare å si: "Herren refse deg Satan," og han vil flykte.
Kjære hellige, du trenger ikke å leve under fordømmelse lenger. Du har blitt tilgitt. Du har blitt opplært og modnet i Guds barmhjertighet og godhet. Og du lærer å vokse i ditt indre menneske. Og tilslutt så stoler du på hans ord til deg i enhver krise. Det gir deg all åndelig autoritet.
---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.
Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 10. Apr. 2001
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 10. Apr. 2001
Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse.
KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:
Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke
endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for
distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må
inneholde kopirettighets informasjonen
[d.v.s: "Copyright (C) 2001 by World Challenge"].
Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i
forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt.
Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater.
Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde:
Copyright (C) 2001 by World Challenge, Lindale, Texas USA.
Copyright © 2001 - The Lorain County Free-Net Chapel
North Central Ohio, U.S.A.
Vår Nett-bestyrer ønsker velkommen dine kommentarer og forslag.
Denne siden ble sist oppdatert: Tir. 10. Apr. 2001 10:32:48