[Click here to go back to World Challenge Pulpit Series multilingual page] Gud er Trofast - Selv Nr Vi Ikke er Det! ------------------------------------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright ------------------------------------------------------------------------ Av David Wilkerson 22. Januar 1996. _____________ Abraham er kjent i kirken som en troens mann. Faktisk, s holder Bibelen ham opp for oss som et eksempel p tro: "Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet." (Gal. 3:6). "S blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham." (v. 9) Gud hadde penbart seg for Abram ( som han hette p det tidspunktet ) og sagt: ".... Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lnn skal vre meget stor." (1. Mos. 15:1). Herren lovte ogs Abram at han ville bli ".... begravet i en god alderdom."(v. 15). I tillegg garanterte Gud, at enhver som prvde skade eller forbanne ham ville selv bli forbannet: ".... og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; ...." (1. Mos. 12:3). Kjre, dette er noen utrolige lfter - beskyttelse, et langt liv, himmelsk inngripen. Og Gud hadde sagt disse ting til Abram personlig! Skriften vitner om at Abram : " .... trodde p Herren, og han (Gud) regnet ham det til rettferdighet." (1. Mos. 15:6). Den sier ogs at Abram var "Guds venn". Her var en gudfryktig, troende Guds tjener - en mann som var blitt beskt av Herren selv, og lovt personlig beskyttelse og et lang liv, uten frykt for noe vondt. Og Abram trodde Gud. Han stolte p at Herren ville verge, beskytte og verne ham fra all fare. Du husker Abrams historie fra dette punktet av. Han forlot sitt land p Guds befaling - fullstendig i tro. Gud fortalte ham, "Hvert sted du setter foten p skal bli ditt land." N bodde Abram fredelig oppe i fjellene mellom Betel og Ai da en hungersnd kom over landet. Tilsynelatende hadde han en mengde kveg, og han trengte beitemarker og vann for livberge dem. S han bestemte seg for bryte opp og flytte: ".... s blev det hungersnd i landet; og Abram drog ned til Egypten for opholde sig der, ...." (1. Mos. 12:10). Dette var Abrams frste feilgrep. Han skulle aldri ha forlatt landet som Gud sendte ham til. Da Abram forlot lfteslandet, var han omkring sytti r gammel, og hans kone, Sarai, var omtrent seksti. Og da de kom inn i det hedenske Egypt, s Abrams p sin vakre kone og spurte henne om hun ville vre med ham p et knep. ".... Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. Nr nu egypterne fr se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og s slr de mig ihjel og lar dig leve. Kjre, si at du er min sster, s det kan g mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! ...." (1. Mos. 12:11-13) Abram sa egentlig : "Nr vi kommer til Egypt, vil mennene se hvor vakker du er - og de vil f lyst p deg og prve drepe meg! Vr s snill - fortell alle at du er min sster. Jeg legger mitt liv i dine hender!" Dette var en halvsannhet. Abram og Sarai hadde samme far, men forskjellige mdre, s Sarai var hans halvsster. Hun ville bare fortelle en "halv lgn" - for berge Abrams skinn! Her var en mann som er kjent for oss som troens far. Gud hadde penbart seg for ham, og lovt ham sterk beskyttelse. Men, plutselig, s tok han ikke lenger Herren p Hans Ord! Abram visste at Egypt var et sted med begjr, avgudsdyrkelse, forvirring - likevel var han rede til dra ditt og sette sin familie i stor fare. Og, ganske riktig, da de kom til Egypt, spredte ordet seg om Sarais store skjnnhet. Hver prins og leder rundt omkring, fant ut om henne. Abram la merke til dette, s han pminnet Sarai: "Husk, du er min sster. Vi har en avtale. Mitt liv er i dine hender!" Dette var total feighet - absolutt mangel p tro! Abram overga sitt liv til sin kones beskyttelse, ikke Guds - til sin egen menneskelige strategi. Hvilken skammelig, trols handling! Denne store troens mann var villig til la sin kone bli tatt fra seg, og lagt til et hedensk harem, hvor hun kunne bli skjendet av onde herskere. Og hun ble tatt av Farao. Skriften sier: "Ogs Faraos hvdinger s henne og roste henne for Farao, og s blev kvinnen hentet til Faraos hus. Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, ...." (v. 15-16) Forstr du hva som som var i ferd med skje her? Den lovede sd skulle komme gjennom Sarai - og hun kunne bli skjendet av hedenske menn! Skam over dem begge for ha gtt inn i dette skitne spillet! Det var ingen unnskyldning for Abrams oppfrsel. Kan du forestille deg en gudfryktig mann som overlot sin hustru i hendene p en fortapt hedning? Jeg kan bare undres over hva som foregikk i Sarais tanker, da hun ble tatt fra sin mann. Likevel gav Farao Abram en stor medgift for Sarai, og sendte alle slags velsignelser over ham - sauer, okser, esler, kameler, tjenere. Abram ble velstende over natten. Men jeg lurer p om han overhodet sov den natten! Jeg hper han tilbragte natten p sitt ansikt fremfor Gud, og stilte sprsml ved sin feighet og mangel p tro. Hvordan kunne han sove nr han visste at hans kone var i hendene p hedninger? Hun kunne bli skjendet - og f Guds lftes sd delagt. Jeg spr deg - hvordan kunne en slik troens mann la dette skje? Hadde Abram fullstendig glemt Guds lfter? Hvorfor gikk det ikke opp for ham: "De kan ikke drepe meg. Gud sa at jeg ville leve til en god alderdom. Han lovte meg vre mitt skjold, mitt vern!" ------------------------------------ Sannheten er, Abram Var Ikke i Noen Fare! ------------------------------------ Dersom Abram hadde stolt p Gud - ville han ha sttt modig frem og erklrt : "Denne kvinnen er min kone. Rr henne ikke!" - Gud ville ha ret ham. Herren ville ha beskyttet bde ham og Sarai. ".... er vi trolse, s er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv." (2. Tim. 2:13) Den egentlige greske betydningen av dette verset er: "Hvis vi er trolse, forblir Han likevel trofast ...." (P engelsk er dette verset: "If we believe not (dersom vi ikke tror), yet he abideth faithful: he cannot deny himself." Den norske oversettelsen av verset i Bibelen, og Wilkersons greske oversettelse av verset er derfor lik, og utlegningen er egentlig overfldig i norsk sammenheng. O.a.) Hvis du hadde vrt tilstede den dagen sammen med Abram, vil du sannsynligvis ha sagt til denne mannen: "Abram, du har virkelig rotet det til! Du er angivelig en troens mann. Gud har personlig vist seg for deg og gitt deg alle sine lfter. Men n har du tatt fullstendig feil. Du har manipulert og vanskjttet din skjnne kone. Du har syndet mot lyset, Abram. Du er uverdig til velsignelsene som Gud lovte deg. Du er ferdig!" Nei! Dette var aldri i Guds tanke for Abram. Gud er trofast - selv nr vi ikke er det! I det yeblikk Abram overga sitt liv til Herren, hadde Gud en plan for ham. Og Gud ville ikke tillate at noen nvrende omstendigheter eller tabber skulle stanse Hans evige hensikt med Abrams liv. Herren hadde lovt ham: "Jeg vil vre ditt skjold!" Og n grep Gud inn for oppfylle sitt lfte: Han slo Faraos hus med pest! Jeg tror at sykdommen Han sendte over dem gjorde det umulig for noen mann overhodet rre Sarai. Gud stengte etthvert morsliv ved utestenge enhver mann. Farao la ikke en hnd p Sarai! S Gud vernet om Abram og hans kone. Og n var det ingen mulighet for noen av de hedenske menneskene i Egypt si: "Sden var forurenset!" Nei - Gud var trofast, selv nr Hans folk ikke var det! P en eller annen mte gikk det opp for Farao hva som hadde skjedd. Vi vet ikke om Sarai tilsto for ham, eller om Herren penbarte det for ham. Men da han fant ut at hun var gift, irettesatte han Abram og sa: "Hvorfor sa du: Hun er min sster .... ,ta henne og g! " (1. Mos. 12:19) "Og Farao gav nogen menn befaling til flge ham p veien med hans hustru og alt det han eide ...." (v. 20) Guds plan for Abram forsatte uhindret. Den ble ikke forpurret av Abrams manglende tro, selv om han hadde sviktet Gud jammerlig. P samme vis, kjre, alt som Gud bestemmer for ditt liv kan du ikke hindre, hvis du ganske enkelt legger ditt liv i Hans hender. Han er trofast angende Sine hensikter med vre liv - selv nr vi ikke er det! Tjuefire r senere flyttet Abraham ( som han n var kjent som ) sydover og slo leir mellom Kadesj og Sjur, og slo seg ned i Gerar. Igjen mtte han tilsynelatende flytte rundt for fore og vanne sin store bling med kveg. Abram var n nittini r gammel, og Sara ( som hun n ble kalt ) var nesten nitti. Gjennom rene hadde Abraham sett Guds trofasthet p alle omrder i sitt liv. Han hadde sltt kongene som hadde invadert Sodoma. Han hadde reddet Lot og hans familie. Han hadde mtt Melkisedek, kongen i Salem. Han hadde ftt en snn, Ismael. Ville ikke du ha antatt, at i lpet av disse tjuefire rene, hadde Abraham lrt stole helt p Herren? Han hadde hatt alle disse ekstra rene, til se Guds bevarende kraft i funksjon i sitt liv - til se Guds ledelse og inngripen p alle Hans vis. Men i Gerar hendte noe tilsvarende. Kong Abimelek, som hersket over det landet, festet sine yne p Sara - og han nsket henne til sitt harem! ( Dette m ha vrt litt av en kvinne. Jeg ville gjerne vite hva slags spe Sara brukte - hvilken diett hun gikk p, hva slags mosjon hun drev med - for bli s ettertraktet i en alder av nitti. Overalt hvor hun dro, spredte ryktet seg om hennes skjnnhet - slik at konger budsendte henne! ) Hva gjorde Abraham n? Han gikk til Sara og sa: "Jeg ber deg om hjelpe meg igjen. Du kommer til mtte si at du er min sster. Sara, mitt liv er i dine hender!" Kan du fatte det? Han var fremdeles en feiging, etter tjuefire r! "Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara." (1. Mos. 20:2) Sara gikk inn i enda en hednings harem - men Guds sd var enn ikke blitt fdt. Enda engang satte Abraham sin kone, familie og det fremtidige Israel p spill. Dersom du hadde sttt p sidelinjen og betraktet dette, ville du uten tvil ha spurt deg selv : "Hva slags mann er dette? Er det virkelig meningen at han skal vre et eksempel p tro, et bilde p en mann som tror p Gud? Han forteller jo direkte lgner!" Men, hva var Guds reaksjon? Han handlet ikke med Abraham slik vi ville ha gjort. Han sa ikke : "N har du virkelig gjort det! Jeg fridde deg ut av en tilsvarende rre engang fr, men n har du gtt rett tilbake til dine gamle kompromisser. Vil du noensinne vokse i Meg, Abraham? N kommer jeg til mtte tukte deg. Du trenger forst hvordan du har sviktet Meg, gjort Meg sorg, hatt mistillit til Meg. Jeg kommer til tr tilside og la deg f smake konsekvensene. N vil du hste det du har sdd!" Nei - aldri! "Er vi trolse, s er han trofast; ...." (2. Tim. 2:13) Gud irettesatte ikke Abraham, eller overlot ham til utarbeide alle ting p egen hnd. Tvert om, Guds plan for Abraham fortsatte uhindret - og etter timeplanen! Herren gjorde det samme med Abimelek som han hadde gjort med Farao: Han stengte hvert morsliv! Ingen kunne rre Sara. Gud sa til Abimelek: ".... og jeg har ogs hindret dig fra synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig f rre henne." (1. Mos 20:6) ------------------------------------ Her er et Bilde p Guds Betvingende Hnd! ------------------------------------ (For "Betvinge" har forfatteren brukt det engelske ordet "restrain", dette ordet har en mye rikere betydning p engelsk, og kan bety: tvinge, hindre, styre, legge bnd p, holde tilbake, hemme, innskrenke m.m. Ordet er oversatt til norsk med flere av disse betydningene alt etter sammenhengen. O.a.) Gud hindret Abimelek fra handle tpelig, og fra forpurre Guds hensikter. Han hindret faktisk Abimelek fra synde! Jeg vet alt om Herrens betvingende hnd. Nr jeg ser tilbake gjennom rene p min vandring med Gud, s forstr jeg at jeg ikke ville ha vrt her idag dersom Han ikke hadde hatt Sin betvingende hnd over meg. Han vil la Sine barn g bare s langt - men ikke lengre! Jeg husker en forferdelig motlshet i mine tidlige dager i tjenesten. Til tider flte jeg meg overveldet av alt det konomiske ansvaret. Jeg flte meg ofte mislykket som ektemann s vel som far. Jeg kunne bli s nedfor, at jeg trodde min tro ville bli fullstendig knust. Ved noen f anledninger var jeg overbevist om at det ikke var noen nytte i fortsette. Jeg tenkte aldri p selvmord, eller gi opp fullstendig i forholdet til min Herre. Men jeg var trett av alle forpliktelsene - trett av ikke forst hvorfor min kone hadde s mange kamper. I lpet av disse periodene gikk jeg til banken, tok ut litt kontanter, hoppet i bilen og kjrte av sted mens jeg tenkte: "Det var det - jeg har ftt nok! Jeg vil bare forsvinne. Gud fr ta vare p familien og tjenesten min. Jeg klarer ikke mere!" En bestemt gang kjrte jeg avsted, halvveis til Mexico fra Dallas. Men Gud satt i baksetet. Han sa vennlig : "David, hvor skal du?" Som Jonas, svarte jeg: "Jeg har ftt nok Herre. Jeg klarer ikke mer! Jeg skal til Mexico. Ingen kjenner meg der, og jeg kan vitne fritt uten alle disse forpliktelsene. Jeg flykter ikke fra Deg, Herre - jeg elsker Deg. Heller ikke flykter jeg fra familien. Jeg elsker dem ogs. Jeg fler bare at jeg ikke er den Guds mann jeg burde vre." Herren sa: "Snu bilen n David, fr du gjr noe dumt." Men jeg fortsatte kjre. S plutselig hrte jeg Hans stemme igjen, som sa tydelig : "N, David - snu n! Dersom du kjrer en mil til, s er du p egen hnd!" Gudsfrykten traff meg - og den rystet meg! Jeg har aldri nsket at Gud skulle ta Sin nd fra meg. Og den advarselen var Hans kjrlige hnd, som hindret meg. Fortell meg - hvor mange ganger har du vrt p randen av gjre en tpelig, forferdelig feil? Men s har Guds betvingende nd kommet over deg, og fortalt deg: "Vent - stopp akkurat der!" Selv nr vi er trolse, forblir Han trofast. Han fortsetter vre trofast. Han kommer for hindre oss, for holde oss - for bevare oss fra gjre tpelige ting? ------------------------------------ Hva Med Davids Utroskap? ------------------------------------ Da Samuel salvet David til bli Israels Konge, ble den unge mannen gitt et nytt hjerte : ".... tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brdre, og Herrens nd kom over David fra den dag ...." (1. Sam. 16:13) David ble en mann som var from, vis, elsket, full av gudsfrykt: "Og David bar sig klokt at i alt han tok sig fore, og Herren var med ham." (1. Sam. 18:14) Han var en mann som ba mye. Han lovpriste Herren som f mennesker noensinne har gjort, og velsignet Guds hjerte med sine sanger og salmer. Ingen kan ha vrt mere intim med Herren enn David. David var ogs en mann med en sterk tro. Han gikk ut for sl Goliat og ble en mektig kriger for Saul. Kvinner sang om hans bedrifter p slagmarken. Guds nd var tydelig over denne mannen, og Herren hadde tydeligvis en plan for hans liv. Men s kom Saul etter David i raseri, og David mtte flykte. Han flyktet for livet, og gjemte seg i huler. Etter en stund ble David ganske enkelt trett av kampen. Han ble sliten, ute av stand til tle mere. Han m ha tenkt: "Dersom jeg er s spesiell for Herren - dersom jeg er Hans salvede, utvalgte mann i denne tid - hvorfor er jeg da i slike dype vanskeligheter? Hvorfor er s mange imot meg?" S David tok 400 av sine menn og flyktet til Gat - selveste hjembyen til kjempen Goliat, som han hadde drept. Snakk om trols handling! David hadde ikke spurt Herren om sitt trekk. Tvert om - han hadde besluttet legge sitt liv i hendene p Akisj, kongen i Gat, for ske tilflukt hos ham. Men i Gat vokste fiendtligheten mot David. Alle hvisket: "Er ikke dette mannen som folk synger om? Har han ikke drept tusener av filistere? Han er den som drepte kjempen vr!" David ble fanget og tatt med til kongen. Han visste at han var fanget, i vanskeligheter - s han satte i gang med spille gal! Han lot som om han var en galning, og vrvlet usammenhengende, trommet p portflyene og siklet i skjegget. Han hpet at hans "galskap" p en eller annen mte ville befri ham fra kong Akisj's grep. Men hvilket drlig vitnesbyrd det var framfor alle hans egne menn! Akisj s bare svidt p David og sa: "Hvorfor har dere bragt meg en galning? Denne mannen har mistet vettet. F ham ut herfra!" N, hva om vi hadde vrt p stedet? Vi ville ha sett denne fromme, gudfryktige, milde mannen som vrvlet usammenhengende, krp rundt i gresset, ropte og klorte. Og vi ville ha sagt : "Du er ikke Israels konge. Du har forspilt det, David. Du har agert idiot!" David var virkelig trols ved det tidspunktet. Men Gud var fremdeles trofast! Han avskrev ikke David. Nei - mens David spilte galning, og oppfrte seg tpelig, fortsatte Guds evige plan for ham videre. Saul's kongedmme ble svakere for hver dag. Gud satte alt p sin rette plass for garantere David's velsignelse! Hvis du hadde gtt til Herren og pekt p alle Davids dumheter, tror jeg Gud ville ha svart: "Jeg salvet David til konge - og han vil vre konge! Jeg kjenner hans hjerte. Han vil angre fort, og lpe tilbake til Meg - fordi han har et snderknust hjerte! Han er fremdeles under min velvilje og velsignelse. Og min plan for ham er fremdeles i rute!" Kanskje du, lik David, har gtt gjennom en eller annen vanvittig periode i ditt liv. Du har sett fullstendig kaos i ynene - og du gav opp, mens du sa: "Jeg kan ikke takle det lengre!" S du handlet etter kjdet, mens du agerte idiot, og kom foran Gud. Du endte opp med vre sint p deg selv, skuffet, skamfull. Du tenkte: "Hvordan kunne en salvet, nds-fylt person som meg svikte Gud s veldig? Hans velsignelse m sikkert taes fra meg n. Jeg har vrt s sjofel, manipulerende, urlig, trols.Gud kan ikke bruke meg mere. Han kan ikke lenger arbeide p mine vegne!" Du tar s feil! Gud vil ikke tillate noen av dine nvrende kamper velte Hans kall, plan og hensikt med ditt liv. Du kan ha kommet av sporet - men Guds plan er fremdeles p sporet. Den beveger seg fremover med full fart. Nr som helst jeg ber, har jeg i nrheten det jeg kaller mitt "grte-hndkle". Til tider er jeg under en slik tung byrde, at jeg grter inn i det hndkleet til det ikke er flere trer igjen. Jeg ber i mnedsvis om visse overveldende behov - men til tider gr mine bnner ubesvarte. Ved en anledning grt jeg en elv av trer - og jeg reiste meg fra bnnestunden uten noen fred, uten noen flelse av ha brutt igjennom. Jeg rullet sammen hndkleet og slengte det gjennom rommet, mens jeg ropte. " Gud - jeg har grtt en elv med trer! Jeg har bnnfalt og bedt s lenge. Men Du svarer ikke! Herre hva nsker du av meg?" Jeg gikk bort, tung om hjertet. Og likevel, neste uke, ble den ene bnnen etter den andre besvart! Hele tiden mens jeg hadde rast mot Gud - kastet hndkleet i veggen, og trodde han hadde sviktet meg - hadde Han hele tiden vrt i arbeid bak kulissene! Han beveget menneskers hjerter, la ting til rette - og fikk gjennomfrt den planen Han hadde hatt i sinne hele tiden. Jeg mtte lpe tilbake til Ham i anger - og grt som et barn over min utroskap. "Jeg er lei meg Herre - tilgi meg! , om jeg hadde fortsatt bare en dag til!" Jeg var ikke trofast i tillit til Ham - men Han forble trofast! ------------------------------------ Hva Med Peter - Apostelen Som Bannet og Fornektet Sin Herre? ------------------------------------ Dette var mannen som sa at han aldri ville svikte Jesus. Men, ikke bare nektet Peter for at han kjente Ham - men han gjorde det med en flom av eder strmmende ut av munnen! Hva om du hadde sttt nr blet, og lyttet til Peter? Du ville ha tenkt: "Er dette mannen som var p Forklarelsens Berg? Den som hadde lagt hendene p syke, s de ble friske? Den som hadde blitt betrodd nklene til riket? Hr hva som kommer ut av hans munn!" Hvordan kunne denne mannen vandre s fortrolig med Herren, og bekjenne:'Du er Kristus, den Levende Guds Snn' - og s eksplodere slik som dette, og lyve, banne og fornekte Ham? Det er over for Peter. Han kan like gjerne g tilbake til fiskegarna sine. Vi vil aldri mere hre om ham." Nei - aldri! Guds evige hensikt med Peters liv ble ikke forpurret. Sant nok, Peter var forferdelig trols. Men Gud forble trofast. Han kunne ikke fornekte hvem Han er! Hadde du lpt til Herren og ropt: "S du ikke at Peter forbannet Deg?" Ville Han ha svart: "Ja, Peter har sviktet Meg. Men jeg kjenner hans hjerte. Han vil vre p en bakketopp on noen f timer, og grte og rope. Han kommer tilbake til meg. Faktisk, s er han p vei til Pinse - til et liv i tjeneste for Meg." "Er vi trolse, s er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv." (2. Tim. 2:13) Uansett hva du har vrt gjennom dette siste ret, s ser Gud til ditt hjerte! Dersom du har en snderbrutt og nedbyet nd, vil Han vre der for deg. Hans evige hensikt for deg vil ikke bli forpurret. Han vil gjennomfre den! Dette frer meg til Guds advarsel: ------------------------------------ Det er Bare en Ting Som Kan F Herren Til Vende Seg Fra Deg! ------------------------------------ Bare en ting kan avbryte Guds vidunderlige hensikt for deg - og det er synden hrdnakket stolthet. Vi ser dette i Sauls liv. Skriften forteller at Guds nd var over denne mannen, fra den dagen Samuel s ham komme nedover veien. Gud hadde kalt Saul, og Han brukte ham. Men det var noe i Saul som raskt dukket opp - en hovmodig stolthet! Saul ville ikke bekjenne eller erkjenne sin synd. Istedet klandret han andre, for rettferdiggjre sine egne handlinger. Han var mere opptatt av bevare masken, enn hva Gud tenkte om ham. Kjre, dette var forskjellen p David og Saul - stolthet! Tenk p det: David syndet like grovt som Saul. Tross alt drepte aldri Saul en annen kvinnes ektemann. Men David angret raskt sin synd. Da Natan pekte p hans grove handling, prvde ikke David rettferdiggjre den. Snarere tvert om, han ropte yeblikkelig ut: "Gud, ta ikke din Hellige nd fra meg! Alt jeg nsker er vre deg til behag. Jeg nsker ikke leve for meg selv. Jeg vet at jeg har sviktet Deg. Men, om jeg tr be, tilgi meg - rens mitt hjerte!" Da Saul derimot ble grepet i synd, grep han fatt i Samuels kappe og ropte: "Ta ikke kongedmmet fra meg! Vr s snill, st med meg. Ikke la meg ta meg ille ut foran mitt folk" Saul blottstilte sine flelser. Han var mere interessert i hva folket syntes om ham, enn at han hadde voldt den Hellige nd sorg! Kjre, det er stolthet - en hovmodig, uanfektet nd - som fr menn til falle! Men et snderknust hjerte, en angerfull nd, erobrer Herrens hjerte. Det betyr ingenting hva du har vrt igjennom, eller hvordan du har sviktet den allmektige Gud; hvis du er som Peter - dersom du lper for grte alt ut foran Ham etter du har sviktet - s vil Han st med deg. Han str alltid hos dem som har et snderbrutt hjerte og en nedbyet nd. Like fr jeg skrev dette budskapet, ba jeg: "Herre, gjr meg til en rst for Deg i disse siste dager. Jeg vet at jeg ikke kan vre en rst for Deg uten at du fortsetter forvandle meg. Jeg kan ikke snakke for Deg, fr denne verdens ting betyr ingenting for meg - fr jeg er Jesu Kristi avbilde. Jeg ber deg Herre - forvandle meg." Selv nr jeg ba, flte jeg meg s utilstrekkelig - s langt fra det Gud nsker av meg. Jeg tenkte: "Jeg tror aldri jeg kommer til klare det. Jeg vil aldri bli verdig nok." Da var det Herren ga meg dette budskapet! Han sa: "Du har rett David - du vil aldri bli hellig nok, etter din egen standard og anstrengelser. Men akkurat n ser jeg ikke til deg for at du skal gjre noen store ting for Meg. Jeg vil at du skal vite at, selv nr du ligger her og ber, er jeg i virksomhet og er trofast mot deg, mot Min evige hensikt. Og jeg kommer til se min hensikt gjennomfrt i ditt liv!" Kjre, Herren kommer til gjre det for hver og en av oss! Han bruker de svake, tpelige tingene i denne verden til fullfre Sine hensikter. Vi svikter alle Herren; ingen i Hans kirke er fullkommen. Men hver gang vi er trolse mot Ham, forblir Han trofast mot oss! S ta ynene bort fra dine nederlag og svakheter, og fest dem p Hans trofasthet. Han kan ikke fornekte seg selv. Han er trofast mot Sitt Ord til det ytterste - og Han kommer til fre deg gjennom alle dine kamper! Halleluja! --- Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA. Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten p andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til legge ut disse budskapene for offentligheten p sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, s lenge du ikke legger det ut p en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for henvise til disse budskapene. ------------------------------------ Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 27. Juli 1997 Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 5. August 1997 Bibelsitater fra Norsk Bibelselskaps 1930 oversettelse. ------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright ------------------------------------------ Times Square Church Informasjon | Informasjon for Nye Lesere ------------------------------------------------------------------------ KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER: Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den m ikke endres eller redigeres p noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen m inneholde kopirettighets informasjonen [d.v.s: "Copyright (C)1999 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for fremme noe annet salgbart produkt. Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen f korte sitater. Vr vennlig gi anerkjennelse til flgende kilde: Copyright (C)1999 by World Challenge, Lindale, Texas, USA. ------------------------------------------------------------------------ Denne siden er en tjeneste fra The Missing Link, Inc. Kobler Vanskeligstillt Ungdom og Voksne med Livs-Forvandlede Programmer Web Site - http://misslink.org Chapel Site - http://misslink.org/chapel2.html Hjemmesiden til David Wilkerson's World Challenge Pulpit Series Flersprklige Web Sted http://www.tscpulpitseries.org ------------ Copyright 1999 - The Lorain County Free-Net Chapel North Central Ohio, U.S.A. TOP OF PAGE Vr Nett-bestyrer nsker velkommen dine kommentarer og forslag. Denne siden ble sist oppdatert: Ons. 4 Februar 1999. Why Revival Tarries/ "Help!"/ What's Here/ Sponsor/ Statement of Faith/ Bible Study/ Around the Piano/ Bulletin Board/ Library/ Pulpit Series