Et Sønderknust Hjertes Sorger og Farer!

(The Perils and Sorrows of a Contrite Heart!)

Av David Wilkerson
19. Mai 1997.
__________________

For meg, så er Jakob en av de mest interessante skikkelser i det Gamle Testamente. Her har vi en svindler og bedrager, en skruppelløs, manipulerende mann med spisse albuer - en utrolig skikkelse. Men Gud elsket denne mannen inderlig! Faktisk så er hans liv fylt av fantastiske lekser for oss om Guds handlemåte med den menneskelige natur.

Jeg ønsker å ta opp Jakobs historie akkurat da han flykter for livet fra sin eldre tvillingbror, Esau. Jakob hadde allerede overlistet Esau to ganger - og nå var hans bror full av vrede!

Først hadde Jakob lurt Esau for hans førstefødselsrett. Da Esau kom hjem fra jakten helt utsultet tilbød Jakob ham en bolle med velling i bytte med hans førstefødselsrett. I deres kultur var førstefødselsretten den førstefødte mannliges rett til å være overhode for stammen. Dette innbefattet en "dobbel velsignelse" - det vil si, å motta en dobbel del av farens eiendeler.

Og enda viktigere, å ha førstefødselsretten betydde også at han var stamfar til den patriarkalske sæd som Kristus skulle komme igjennom: " .... og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes." (1Mos 28:14). Abrahams sæd var Kristus!

Det er åpenbart at denne spesielle førstefødselsretten var av veldig stor åndelig viktighet. Og dens viktighet avslører det forferdelige i det Esau gjorde, da han ga opp retten til den førstefødte for bare en skål med grøt!

Videre hadde Jakob stjålet den patriarkalske velsignelsen fra sin far Isak - en velsignelse som tilhørte Esau. Isak var gammel og sengeliggende, med sviktende syn. Og Jakob lot som om han var Esau for å få velsignelsen.

Da Esau fikk vite at Jakob hadde stjålet velsignelsen, var han fast bestemt på å drepe sin bror. Han sa: " .... Nå har han to ganger overlistet meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han tatt min velsignelse .... Esau la Jakob for hat på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: .... da skal jeg slå i hjel Jakob, min bror." (1Mos 27:36,41).

Da Rebekka fikk høre om Esaus plan, overtalte hun Isak til å sende Jakob til Mesopotamia, hvor hennes bror Laban bodde. Jakob kunne finne seg en kone der og leve fredelig inntil Esaus sinne gikk over.

Så Jakob dro av sted - og mens han var på veien ga Gud ham et utrolig syn. Jakob så en stige som gikk opp til himmelen, med engler som steg opp og steg ned fra Guds trone og gjorde hans befalinger: "Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (1Mos 28:12).

Dette synet var ikke iscenesatt bare for Jakobs del. Det var ikke bare en himmelsk spesialeffekt som Herren disket opp med bare for å imponere ham. Nei - Gud dro bokstavelig talt forhenget tilside og lot Jakob få se den guddommelige aktiviteten som foregår hele tiden! Alle disse englene var på oppdrag - på vei frem og tilbake til jorden for å lede og hjelpe Guds folk, tjenestegjøre for dem, slå leir omkring dem, advare dem, beskytte dem, vokte dem og sørge for deres behov.

Kjære, denne stigen er der fortsatt! Og disse samme englene har ikke blitt en time eldre siden Jakob så dem. Faktisk så er de fremdeles i arbeid og tjenestegjør på våre vegne i dag.

Over hele denne scenen så Jakob Herren lede det hele: "Og se, Herren stod over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt." (vers 13).

Med dette løftet førte Herren Jakob inn i hans bestefar Abrahams og sin far Isaks paktsvelsignelse. Herren sa: "Jeg har godtatt deg inn i ættelinjen! Du er den førstefødte nå, og du har førstefødselsretten. Og derfor vil jeg skjenke deg dine fedres paktsvelsignelser!"

Så la Gud til disse vidunderlige løftene: "Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg." (vers 15).

Gud ga Jakob en ed hvor han sa: "Jeg vil aldri forlate deg Jakob - jeg vil være med deg hvert steg på veien. Du kan aldri ta et steg jeg ikke er involvert i! Og gjennom det hele skal jeg føre deg til min evige hensikt for ditt liv. Min hensikt vil bli oppfylt i deg, uansett hva som skjer!"

Nå er det slik, at frem til dette tidspunktet kan jeg ganske enkelt ikke finne noen tro, godhet eller nåde i Jakob. Hvordan kunne han på noe vis være paktens patriark til Guds evige hensikt? Når Bibelen sier: " .... Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg." (Rom 9:13), så ønsker jeg å spørre: "Herre, hva ser du i denne mannen? Jeg vet at du er hellig og rettferdig, og du ser ikke gjennom fingrene med de slags ting han gjorde. Hva var det som gjorde at du ikke talte strengt til ham? Hvorfor velsignet du ham etter at han hadde stjålet og bedratt?"

---

Gud Så Noe i Jakobs Hjerte
Som Frembragte Hans Store Kjærlighet
Og et Ønske om å Velsigne Ham!

---

Skriften viser Guds forutviten om Jakob - at selv fra mors liv skulle denne yngre broren ha fødselsretten. Da Esau kom først ut av Rebekkas skjød, grep Jakob fatt i Esaus hæl, som for å si: "Nei - førstefødselsretten er min!"

Og Gud belønnet det. Da Rebekka følte kampen mellom tvillingene under svangerskapet, forklarte Gud til henne: "Du har to nasjoner i deg - og den eldste vil tjene den yngste!" Selve navnet Jakob betyr "fortrenger" - det vil si: "en som spenner ben for en annen ved skjulte midler, å ta hans plass gjennom intriger for å styrte og erstatte ham."

Gud tok virkelig alt dette i betraktning før han velsignet Jakob. Han så det kjødelige i denne mannens handlinger. Og Jakob var gammel nok til å vite bedre. Han var minst førti år gammel da han satte igang med sine bedrag (noen lærde mener han var over sytti). Og i den alderen burde noe i hans karakter ha vært forandret.

Så hvorfor gjorde Gud en pakt med denne mannen? Hvorfor så han på Jakob med en slik gunst? Skrift må alltid svare skrift. Og vi leser hos Jesaja: " .... I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." (Jes 57:15).

Dette avsnittet beskriver en mann som, lik Jakob, er nedslått, motløs, på flukt - og Gud vekker ham opp, velsigner ham, ærer ham. Jesaja legger til: " .... Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord." (Jes 66:2).

Vi vet at mennesker betrakter det utvendige utseende og adferd, men Gud ser alltid til hjertet. Vi kan bare se Jakobs griskhet, begjær og manipulasjon. Men Gud så noe innenfor hans kjød og inn i noe i hans hjerte - en angrende, sønderknust ånd. Gud visste at noe i Jakobs hjerte var villig til å bli forandret.

Og det er nettopp hva Gud er på utkikk etter i oss! Han ser etter et sønderknust, angerfullt hjerte som han kan arbeide med. Han kan ikke gjøre noe med en Esau-type, som tar Guds ting for gitt, og som gråter falske omvendelsestårer. Esau var sanselig, og hans hjerte var hardt. Han var lik mange kristne i dag - flyter gjennom livet uten noen høyere hensikt, med bare et ønske om å nyte sanselige fornøyelser på veien.

Men Jakob aktet på Guds ord. Hvordan vet jeg dette? Tenk over det: Jakob må ha hørt sin far Isak fortelle om og om igjen historien om hvordan Gud hadde gjort en pakt med Jakobs bestefar Abraham. Han hørte om den gangen Isak ble lagt på alteret for å bli ofret - men da Abraham løftet kniven, stoppet Gud ham og viste ham lammet som skulle brukes til ofringen istedet for Isak. Til slutt hørte også Jakob om den hellige sæd som skulle komme fra deres ættelinje.

I tillegg til dette minnet Jakobs mor ham sannsynligvis på drømmen Gud hadde gitt henne - at Jakob ville bli dette hellige sæd. Jakob må ha vært begeistret over tanken på at han en dag ville bli overhode for familieklanen - og bære fakkelen til stammen som Messias ville komme igjennom!

Jakob var klar over at førstefødselsretten inneholdt stor åndelig betydning og viktighet. Men da han så på sin eldre bror Esau, var alt han så sanselighet og verdslighet. Esau var en profan mann, ufølsom for slike sannheter. Han hadde giftet seg med to kanaanittiske kvinner. Jakob ville ganske enkelt ikke tillate at førstefødselsretten skulle falle i slike ugudelige hender og bli tatt lite hensyn til. Så han bestemte seg for å overta Esaus stilling. Han erklærte: "Jeg vil ha førstefødselsretten!"

Det finnes ingen beviser for at Jakob ønsket dette privilegiet av selviske grunner. Tross alt ville han ikke bli overhode for klanen, fordi han ville være bortreist en tyve års tid. Og han prøvde aldri å reise en hær for å komme tilbake å ta sin doble andel. Nei, det er tydelig for meg, at dypt i sitt hjerte hadde Jakob en higen og en lengsel etter Gud. Og Herren må ha sett den åndelige betydningen bak Jakobs handlinger. Jeg ser ingen annen grunn til at Gud skulle utholde Jakobs bedragerske plan om å ta over førstefødselsretten.

I dag har Herren gitt oss vidunderlige, nye paktsløfter i tillegg. Og de er akkurat slik som løftene han ga til Jakob - å alltid være med oss, å bevare oss fra å falle, å forsyne oss med enhver himmelsk velsignelse, å fullføre hans evige hensikter med våre liv.

Men Gud inngår ikke pakt med enhver som hevder å være en troende. Han lover ikke å bevare eller utfri dem som er lik Esau, som har liten respekt for hellige ting. Gud elsker og velsigner Jakob-typen - den som vet at han har ufullkommenheter og svakheter. Denne har en villighet til å bli forandret og formet ved Guds hånd. Noe i ham går hele tiden i stykker og svikter.

Ordet "sønderknust" (eng. contrite) betyr "sønderbrutt i sin ånd ved en følelse av skyld, en tilstand av å være oppriktig angerfull, ha en hat til synden og en villighet til å forandre seg." Selv Websters leksikons definisjon på "sønderknust" er "sorgfull og botferdig på grunn av synd eller tilkortkommenhet." Sønderknuselse er en avsky for synden og et ønske om forandring.

---

Jakob Dro til Mesopotamia for å
Finne en Kone - Med en Sterk Opplevelse
Av at Gud Elsket ham!

---

Da Jakob kom inn i det nye landet var det klart at Gud var med ham i alle hans steg, akkurat slik han lovet - fordi hans første stopp var et guddommelig sammentreff. Han møtte noen gjetere som fortalte ham at de kjente hans onkel, Laban - og de pekte ut for ham en vakker kvinne som var i ferd med å føre noen sauer ned til vannet. "Det er Labans datter, Rakel," sa de.

Da Jakob så Rakel tenkte han: "Herre, du er virkelig med meg. Du har ledet meg til den vakreste kvinnen jeg noen gang har sett - og hun kommer til å bli min kone!"

Jakob gikk øyeblikkelig til handling. Det var en stor stein som dekket vannet hvor sauene skulle drikke. Men før Rakel kunne nå dit flyttet Jakob på steinen og ga sauene vann. Da Rakel ankom sa Jakob til henne: "Jeg er Rebekkas sønn" - og han kysset henne med en gang! Det må ha vært kjærlighet ved første øyekast.

Jeg kan forestille meg spenningen Jakob følte i det øyeblikket. Han kunne sannsynligvis ikke vente med å komme seg til Labans hus. Da han møtte sin onkel ble han øyeblikkelig ansatt som gjeter. Men Laban fortalte ham: "Selv om du er min nevø, kommer jeg ikke til å la deg arbeide gratis. Hva ønsker du som betaling?"

Jakob pekte på Rakel og buste ut: "Jeg vil ha henne som min kone! Og jeg vil arbeide syv år for henne." Sannelig, Jakob jobbet til sammen 2.555 dager for å få giftet seg med Rakel. Dag etter dag holdt han ut kulden og heten i gjeterjobben. Men skriften sier at han var så forelsket i henne at de syv årene bare virket som noen få dager for ham.

Til slutt kom bryllupsdagen. Etter at ekteskapsløftene var avgitt og feiringen over, trakk Jakob seg tilbake til teltet sitt for å vente ivrig på sin tilslørte brud Rakel. Men Laban hadde andre planer! Han klekket ut en plan hvor hans eldste datter Lea - som øyensynlig var ordinær og lite pen - skulle ikle seg slør og gå inn i Jakobs telt istedet for sin yngre søster.

Med en gang Lea var inne i teltet med Jakob må hun ha visket istedet for å snakke, av frykt for at stemmen hennes ville avsløre henne. Jakob tilskrev det sannsynligvis en bruds blyghet. I mørket inne i teltet hadde han ingen anelse om at det var "svaksynte" Lea som lå i hans armer.

For en stund det må ha vært! Jeg undres på hvor mange søte ting Jakob talte inn i Leas øre i den tro at det var Rakel. Han delte kanskje utallige drømmer med henne og snakket seg gjennom natten. "Jeg ønsker meg ti barn - nei tolv!" Hans nye kone visket bare tilbake og nikket sitt samtykke.

Men da Jakob våknet neste morgen så han Lea ligge ved siden av seg og ropte ut: "Du er ikke Rakel!" Rasende løp han til Laban og ropte: "Du har bedratt meg!" (en merkelig anklage fra en "bedrager"!)

Laban tilbød Jakob en ny avtale. Han sa: "I vårt samfunn er det ikke riktig å gifte bort den yngste datteren før den eldre. Hør her - bare gjør ferdig din hvetebrødsuke med Lea, og så kan du få Rakel også. Men til gjengjeld må du gi meg enda syv års arbeid."

"Jakob gikk inn til Rakel, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han sju år til hos Laban." (1Mos 29:30). Skriften sier ikke bare at Jakob elsket Rakel mer enn Lea, men at han hatet den mindre tiltrekkende kvinnen: "Da Herren så at Lea var ringeaktet, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs." (vers 31).

Disse søstrene foraktet nå hverandre. Etter som tiden gikk gjorde de ingenting annet enn å krangle. Forestill deg hvordan Jakob må ha følt det omkring hele saken. Nå var han bundet til enda syv år med slavearbeid, og i løpet av disse ville lønnen forandre seg ti ganger. Han var ikke i den stilling at han kunne sørge for sin familie eller fortsette med sine egne planer.

En natt satt han ute på åpne marken og sang det ut for Herren: "Gud, hvordan kom jeg opp i dette rotet? Du ga meg slike store løfter. Du sa du ville lede meg, bevare meg, fullføre dine planer for mitt liv. Hvorfor hindret du ikke dette bedraget? Hvordan kunne noe av dette være din ledelse?

"Nå er hele min fremtid på spill. Jeg kan ikke legge noen planer fordi jeg er bundet fast til denne onde mannen i de neste syv årene. Og han frarøver sine døtre hele deres arv. Det vil ikke bli noe igjen Herre. Jeg har ganske enkelt ingen fremtid. Hvilken paktsvandring er dette?"

Nå kan du spekulére på egen hånd: "Kanskje Jakob ikke søkte Gud angående hvem han skulle gifte seg med. Kanskje han hadde feil motiver og valgte Rakel etter kjødet. Kanskje han egentlig skulle gifte seg med Lea." Alt dette er ikke poenget. Gud kunne ha grepet inn på Jakobs vegne på et hvilket som helst tidspunkt - men han gjorde ikke.

Faktum er at vi kan ha et sønderbrutt hjerte og fremdeles ha ekteskapelige problemer. Kanskje dette beskriver deg. Du og din ektefelle kan gå gjennom en forferdelig prøvelse. Du har bedt: "Herre, jeg forstår ikke! Jeg vet at jeg har det rette hjerte, og jeg vandrer i pakten med deg. Jeg søker deg trofast. Jeg tilber deg. Så hvorfor tillater du denne forferdelige prøvelsen?"

Som Jakob så tror de fleste av oss at sønderknuste, bedende kristne ikke burde gjennomgå store sorger. Vi burde ikke måtte stå overfor forferdelige tider eller skremmende omstendigheter hvor selve vår fremtid er truet. Men i virkeligheten kan vi være ydmyke, angrende, bedende kristne - som er helt overgitt til Guds vilje, lydige i alle ting og vandre i pakt med ham - og fremdeles gjennomgå store farer og sorger!

Ingen steder i Bibelen lover Gud å bevare oss fra ekteskapelige eller familiære problemer. Aldri lover han oss et glatt løp i vår jobb eller karriére. Heller ikke lover han oss noe unntak fra sorgene i livet. Faktisk så sier han: "Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle." (Sal 34:20). Dette verset sier ikke at Gud frir oss fra plager, men utfrir oss av dem.

Paulus taler om å kjenne høyden og dybden i Guds kjærlighet. Men Herren bevarte ikke Paulus' skip fra å synke. Faktisk tillot han apostelen å bli steinet, slått og vanæret. Paulus sier han ble utsatt for farer på land og på sjø, fra røvere og fra sine egne landsmenn.

Til tider kan vi gråte og undre oss: "Gud hvor er du? Hvorfor har du ikke ført meg ut av dette?" Men selv om Herren tillater oss å gå gjennom ting som prøver våre sjeler, så utfrir han oss på en eller annen måte fra dem - akkurat slik han gjorde med Jakob, Josef og Paulus.

Jeg tror at få kristne har stått overfor de tragiske, sørgelige familieproblemene som Jakob hadde. For eksempel visste han ikke at hans hemmelige kjærlighet, Rakel var en avgudstilbeder i det skjulte - og at Gud lukket hennes morsliv som et resultat av dette. Rakel fikk faktisk ikke barn på mange år fordi hun hadde stjålet familieavgudene: "Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting." (1M 31:34).

Jakob var helt uvitende om dette. Men da Laban fant ut at husgudene manglet dro han etter Jakob og krevde at han ga tilbake avgudene. Jakob ble rasende av beskyldningene. Lite visste han at hans vakre kone var så knyttet til avgudene at hun løy for å holde dem skjult!

Snakk om plaget familie. Her var Lea, fanget i et kjærlighetsløst ekteskap, uten fremtid. Hun fødte sønn etter sønn mens hun tenkte: "Kanskje min ektemann vil elske meg nå?" Men ingenting forandret seg. Og nå var hennes søster rasende på henne fordi hun hadde stjålet Jakobs hengivenhet.

Her var Rakel, en avgudsdyrker som stadig hakket på Jakob om å gi henne et barn - og allikevel var hennes morsliv lukket av Gud fordi han hatet hennes avgudsdyrkelse.

Vær så snill og forstå - hele denne tiden vandret Jakob i lydighet mot Gud: Til slutt, etter å ha tjent de ekstra sju år kom Gud til Jakob i en drøm og sa: "Gå tilbake til Betel, stedet der jeg først møtte deg. Bygg et alter der slik du lovet at du ville gjøre."

Og Jakob adlød. Han samlet sammen sin familie og hjord og satte avsted i retning Betel, mot sin egen fars hjem.

---

Jakob var På vei Mot Den
Største Faren i Sitt Liv
- Selv om Han vandret
På Lydighetens Vei!

---

Jakob hørte et tydelig ord fra Gud, og han handlet i full lydighet mot det ordet. Han visste han var under en pakt - at Gud ville bevare ham, være med ham og fullbyrde sin plan for ham. Allikevel sto Jakob overfor en fare som førte ham til selve randen av ødeleggelse!

Han var på vei tilbake for å møte sin bror Esau og sin far Isak, som han hadde bedratt. Og på et tidspunkt kom en budringer til Jakob og advarte ham: "Esau kommer mot deg med en hær på fire hundre mann. Han er ute etter å ta deg!"

Skriften sier: "Da ble Jakob meget forferdet ...." (1Mos 32:7). Jeg kan forestille meg panikken som tok Jakob. Han delte raskt familien i to grupper mens han tenkte: "Dersom Esau dreper en gruppe, kan det minste den andre unnslippe." Men selv i sin mest skremmende erfaring i livet ser vi bevis på Jakobs knuste, sønderbrutte hjerte:

"Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med min stav gikk jeg over Jordan her, og nå er jeg blitt til to leirer.

"Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la din ætt bli som havets sand som ikke kan telles for mengde." (1Mos 32:9-12).

Jakob holdt seg til den pakt Gud hadde gjort med ham. Han sa i hovedsak: "Herre, du har gitt meg et løfte! Jeg vet at jeg ikke er verdig til det. Jeg vet at navnet mitt betyr 'Fortrenger.' Men nå, på denne lydighetens vei, har du ført meg til randen av total desperasjon.

"Du sa du ville gå med meg, Herre. Men nå er jeg i ferd med å miste min familie, alt sammen. Jeg gjør ikke krav på noen godhet fra min side. Men jeg vet at jeg elsker deg og adlyder deg. Så hvor er din pakt Gud?"

Neste gang vi ser Jakob er han i en forferdelig strid. Gjennom hele natten kjempet han med en engel (som var Herren selv). Og Bibelen forteller oss at han "seiret" over engelen. Han kom ut av denne nattens kamp som en forvandlet mann: "Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet." (1Mos 32:28).

Noen kristne kan tenke: "Grunnen til at Jakob led frem til dette punktet var fordi han ikke hadde tro. Men nå hadde han seirende tro og kraft - og han måtte ikke prøves med flere vanskeligheter eller sorger. Han kunne bare irettesette djevelen og gå jublende sin vei!"

Nei! Jesus sier at hans far får regnet til å falle både " .... over rettferdige og urettferdige." (Matt 5:45). Og før vi går til herligheten vil vi fortsette å stå overfor mange plager. Det er ingen steder å løpe - intet sted som er utenfor rekkevidden til et sønderknust hjertes sorger og farer!

Gud frelste Jakob fra Esaus vrede ved denne anledningen. Men så, istedet for å gå hele veien til Betel slik han ble befalt, stoppet Jakob på halvveien. Selv om han vandret i pakt med Gud og i ny kraft, slo han leir nær hevittene i Salem, som lå i Kanaan, og slo seg ned der.

En dag mens hun gikk over markene, ble Jakobs datter Dina voldtatt av en ung mann som het Sikem. Etterpå tilsto Sikem for Jakob og sa han ønsket å gifte seg med Dina. Men Dinas brødre ble rasende på Sikem - og de la en slagplan.

Det var mot loven å inngå blandingsekteskap. Men Jakobs sønner sa seg enige i å gifte seg med hevittkvinner, og å tillate hevittmenn å gifte seg med deres søstre, forutsatt at hevittmennene ble omskjært. Men, mens hevittene var svake og i ferd med å bli helbredet fra sin omskjærelse, angrep Jakobs sønner dem alle og slaktet dem ned, kidnappet deres barn og plyndret deres eiendeler.

Da Jakob fant ut om dette ble han lammet av sorg. Denne bønnens mann så på sine mordlystne sønner og sa: "Dere har gjort skam på meg foran hele verden. Hva slags menn er dere?"

Kjære, all denne sorgen kom etter at Jakob hadde seiret i bønn! Men det var ikke slutten på Jakobs vanskeligheter. På sine gamle dager ble Jakob far til en sønn, Josef, som ble hans livs glede. Jakob lekte med gutten, lærte ham opp, og gav ham en kjortel med mange farger. Så en dag ble kjortelen bragt tilbake til Jakob i filler. Han ble fortalt at et villdyr hadde drept Josef ute på marken.

Jeg kan se for meg de bitre tårene Jakob gråt over sin sønn. Det måtte være den verste sorgen i hans liv, den største trosprøve. Selv hans seirende kraft i bønn kunne ikke bringe hans sønn tilbake.

Så, på toppen av sin sorg måtte Jakob stå overfor en forferdelig hungersnød - en av de verste farene i hans liv. Han så naturen tørke opp foran sine øyne - og igjen, seirende kraft i bønn kunne ikke frembringe regn. Han sto overfor muligheten til å måtte se sine familiemedlemmer sulte ihjel, en for en.

Men da ble tingene enda verre. Da Jakob sendte sine sønner til Egypt for å kjøpte mat, så returnerte de med nyhetene om at hans yngste sønn Benjamin, ble holdt som gissel der. De var ganske enkelt for mye for den gamle mannen. Jakob brøt nesten sammen under påkjenningen.

Jeg må undres på dette punktet i Jakobs historie: Når stopper flodbølgen med prøvelser opp? Er det dette som skjer når du vandrer i pakt med Gud - når du har et ydmykt hjerte overfor ham? Holder ikke Gud sin pakt? Eller lønner det seg noensinne å leve trofast for ham?

---

La Meg nå Ta Deg Med
Til en Annen Episode
i Jakobs Liv!

---

Vend nå din oppmerksomhet mot Faraos hoff. Her står Jakob som en gammel mann - 130 år gammel - og hans savnede sønn Josef stormer frem for å omfavne ham. Som det viser seg, så er Josef nestkommanderende over hele Egypt. Og overalt hvor Jakob går med sin sønn - i slottet, gjennom gatene, i vognen sin - så bøyer folk seg for Josef i respekt og ærefrykt.

Når Farao spør Jakob hvor gammel han er, svarer han: " .... Mine utlendighetsår er hundre og tretti. Få og onde har mine leveårs dager vært .... " (1Mos 47:9). På hebraisk står det: "Få og sorgfulle har mine dager vært." Kort sagt: "Jeg har sett en masse lidelse."

Men, var det verd det? Ja - absolutt! Jakob og hans familie hadde blitt reddet fra hungersnøden. Og sytti medlemmer av stammen var nå trygg fra fortred, plantet som de var i Egypts rike åkerland. De hadde all den maten de kunne ete. Og Jakobs sønn var på tronen!

Nå kunne Jakob - en mann med et sønderknust hjerte - se seg tilbake og si: "Da min bror Esau truet meg, så det ut som mitt liv var over. Men Gud førte meg ut! Min Herre var der hele tiden. Da Laban prøvde å ødelegge meg, velsignet Gud meg og fridde meg ut. Og Herren fridde min kone Rakel og hele min familie fra avgudsdyrkelsens farer.

"Jeg seiret over alle mine fiender. Ingen av dem reiste seg noensinne for å utfordre meg. Og jeg fikk leve så lenge at jeg kunne se mitt avkom formere seg og vokse - begynnelsen på en stor nasjon. Jeg har levet så lenge at jeg fikk vandre midt blant mine barnebarn - selv barne-barne-barnebarnsbarn. Og nå vil mine sønner bli Israels patriarker, ledere over sine egne stammer.

"Ikke et ord Gud fortalte meg i begynnelsen har slått feil. Min Herre har holdt hvert ord til meg!"

Og kjære, det vil han også til oss i dag!

---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.

Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.

---

Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 20. Mar. 2000
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 21. Mar. 2000
Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse.

KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:

Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må inneholde kopirettighets informasjonen [d.v.s: "Copyright (C) 1997 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt. Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater. Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde: Copyright (C) 1997 by World Challenge, Lindale, Texas USA.